Antallet sysselsatte med IT-yrker økte fra 81 500 i 4. kvartal 2020 til 99 300 i 4. kvartal 2024. Også fra 2019 til pandemiåret 2020 var det en økning i antallet med IT-yrker, i motsetning til antall sysselsatte totalt sett som da hadde nedgang.
Mye av økningen har skjedd i yrkene som hører til yrkesgruppen programvare- og applikasjonsutviklere/analytikere. Denne yrkesgruppen inneholder blant annet IT-konsulenter og programvareutviklere. Det er en rekke IT-yrker som har hatt betydelig vekst, se full oversikt i tabell 1.
I denne artikkelen regnes sysselsatte å ha et IT-yrke hvis de har arbeidsoppgaver der selve formålet er å installere, utvikle, drifte, evaluere og/eller ha ansvar for informasjonsteknologi (IT). Sysselsatte med følgende yrker er definert som å ha IT-yrker: 1330 Ledere av IKT-enheter 2511 Systemanalytikere/-arkitekter 2512 Programvareutviklere 2513 Nett- og multimediautviklere 2514 Applikasjonsprogrammerere 2519 Andre programvare- og applikasjonsutviklere 2521 Databasedesignere og -administratorer 2522 Systemadministratorer 2523 Nettverksansvarlige 2529 Sikkerhetsanalytikere mv. 3511 Driftsteknikere, IKT 3512 Brukerstøtte, IKT 3513 Nettverks- og systemteknikere, IKT 3514 Internett-teknikere 7422 Tele- og IKT-installatører Yrkeskodene og -inndelingen over er fra standard for yrkesklassifisering (STYRK-08) (PDF). EU publiserer egen statistikk over antall «ICT-specialists» her (ec.europa.eu). Deres definisjon av dette begrepet inkluderer mange av de samme IT-yrkene som vi har tatt med over, men er noe videre og inneholder flere yrker. Blant annet er elektronikkingeniører og teknikere innen radio og tv inkludert i deres statistikk.
Veksten fra 2020 til 2024 kommer etter en kraftig vekst fra 2015 til 2020, som SSB skrev om i denne artikkelen: Kraftig vekst i antallet med IT-yrker. Da hadde antallet med IT-yrker økt med 21,1 prosent. I denne artikkelen ser vi videre på utviklingen fra 2020 til 2024.
Registerdataene SSB har om yrke, og som brukes i denne artikkelen, kommer fra innrapporterte yrkeskoder fra arbeidsgiverne i a-ordningen. Yrkeskoden skal her bestemmes ut ifra arbeidstakerens konkrete arbeidsoppgaver, og ikke f.eks. utdanningsnivå, lønn eller stillingstype. Yrket den ansatte kommer under i den publiserte statistikken avhenger slik av arbeidsgivernes innrapportering, og det kan være at enkelte yrkeskoder brukes for lite. Blant IT-yrkene ser vi for eksempel at det er veldig få som har yrkene nettverksansvarlige eller internett-teknikere. Antagelig er det flere som faktisk har disse yrkene, men at disse innrapporteres med andre yrkeskoder fra arbeidsgiverne. I artikkelen ser vi derfor i hovedsak på gruppen av sysselsatte med IT-yrker og ikke på enkeltyrker blant disse. Vi har sett tilfeller der det virker som en yrkeskode knyttet til IT burde vært valgt, men der arbeidstakeren heller rapporteres med andre yrkeskoder, som saksbehandlere eller rådgivere (som ikke er knyttet til IT). Blant annet har vi inntrykk av at dette er tilfelle hos enkelte store offentlige aktører. Det gjør at antallet sysselsatte med IT-yrker sannsynligvis burde vært noe høyere enn det er i statistikken. SSB har kun registerdata om yrke for lønnstakere, og ikke selvstendig næringsdrivende.
Svakere vekst i 2024
Sammenlignet med 4. kvartal året før har det vært økning i antallet med IT-yrker for alle årene fra 2021 til 2024. Den prosentvise veksten har også vært høyere i IT-yrkene enn for sysselsatte totalt sett for hvert år.
Som figur 1 viser var veksten fra 2023 til 2024 lavere enn tidligere år. Det må imidlertid sees i sammenheng med av veksten i årene før, altså under og rett i etterkant av pandemien, var betydelig. Også for sysselsatte totalt flatet veksten ut i 2024. SSB har omtalt denne utviklingen i følgende artikkel: Sysselsettingsveksten flatet ut i 2024.
Det har de siste årene vært en stor økning i andelen norske foretak som bruker kunstig intelligens (KI). I notatet fra SSB om potensielle effekter på sysselsetting av økt bruk av generativ kunstig intelligens (PDF) finner man at flere IT-relaterte yrker, som programvareutviklere, er blant yrkene som kan bli mest utsatte for påvirkning fra KI. Rapporten har imidlertid et langsiktig perspektiv. Vi har ikke grunnlag for å si at den lavere veksten fra 2023 til 2024 har sammenheng med økt bruk av KI.
Sterkest vekst i helse- og sosialtjenestene
Blant sysselsatte med IT-yrker jobbet klart flest i næringen informasjon og kommunikasjon (54 300 sysselsatte). Med en økning på rundt 10 000 sysselsatte fra 2020 til 2024, var det også i denne næringen antallet sysselsatte med IT-yrker økte mest. Informasjon og kommunikasjon omfatter blant annet undernæringene programmeringstjenester og konsulentvirksomhet tilknyttet informasjonsteknologi, der mange av de med IT-yrker jobber.
Imidlertid jobber også mange i andre næringer, som figur 2 illustrerer. Andre næringer hvor det er mange med IT-yrker er faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (6 700 sysselsatte), offentlig administrasjon forsvar og trygdeordninger (6 500 sysselsatte) og varehandel (5 300 sysselsatte).
Den største prosentvise veksten har kommet i helse- og sosialtjenestene, som vist i figur 3 under. I denne næringen har antallet sysselsatte med IT-yrker nesten doblet seg fra 2020 til 2024. I antall var økningen på 2 100.
Særlig har veksten vært sterk i helsetjenestene, som blant annet omfatter sykehustjenestene. Her har antallet med IT-yrker mer enn doblet seg fra 2020 til 2024. Imidlertid må det nevnes at noe veksten har sammenheng med at noen store enkeltbedrifter har fått endret næring til helsetjenester i løpet av perioden.
Økningen i antallet kan sees i sammenheng med at det har vært et betydelig arbeid med digitalisering og utvikling av teknologiske løsninger i helse- og sosialtjenestene. Helsepersonellkommisjonen anbefalte i NOU-en Tid for handling (regjeringen.no, PDF) fra 2023 at dette arbeidet burde fortsette og prioriteres, blant annet for å avlaste helsepersonell og bidra til økt produktivitet.
3 000 flere med IT-yrker i staten
Ser vi på ulike sektorer, har den prosentvise veksten vært klart sterkest i statsforvaltningen. Antallet med IT-yrker har her vokst med 40 prosent, som i antall tilsvarer en vekst på rundt 3 000. Til sammenligning var veksten i privat sektor og offentlig eide foretak på 20 prosent og i kommunal forvaltning 13 prosent.
Veksten i statsforvaltningen må sees i sammenheng med veksten i helsetjenestene, der en stor andel er i denne sektoren. En annen mulig grunn er at flere store offentlige aktører de siste årene har satset på å bygge opp egne IT-miljøer.
Selv om veksten har vært sterkest i statsforvaltningen, jobber de fleste med IT-yrker i privat sektor og offentlige eide foretak. I 2024 var andelen som jobbet her 86 prosent.
Fortsatt få kvinner
Selv om det altså har vært klar endring i antallet med IT-yrker, har andelen kvinner vært konstant lav. Kvinneandelen blant de med IT-yrker var kun 22,4 prosent i 2024. Imidlertid har det vært en svak økning i kvinneandelen. I 2020 var andelen på 20,8 prosent.
Statsforvaltningen var sektoren der kvinneandelen var høyest. Her var andelen kvinner 30 prosent.
Lavere gjennomsnittsalder, men høyere lønnsnivå
SSBs årlige lønnsstatistikk viser at veksten i gjennomsnittlig Månedslønn er hovedbegrepet i lønnsstatistikken og omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønnen. for de med IT-yrker var på 21,7 prosent fra 2020 til 2024. Det må nevnes at den store økningen i antallet med IT-yrker kan ha påvirket sammensetningen av denne gruppen og slik også lønnsveksten her. For alle arbeidsforhold totalt var lønnsveksten i samme periode 21,8 prosent.
Yrkesfeltene akademiske yrker og høyskoleyrker, der mange av IT-yrkene inngår, hadde en vekst i månedslønnen på henholdsvis 21,3 prosent og 21,8 prosent. Altså lå den prosentvise veksten for IT-yrkene på rundt samme nivå.
Totalt var den gjennomsnittlige månedslønnen for de med IT-yrker 73 600. Det er høyere enn både gruppene av akademiske yrker og høyskoleyrker. Disse gruppene hadde en gjennomsnittlig månedslønn på henholdsvis 66 900 kroner og 66 100 kroner.
Samtidig som lønnsnivået er høyere blant IT-yrkene, var gjennomsnittsalderen lavere. Høyere alder henger ofte sammen med økt kompetanse og ansiennitet, som igjen kan gi høyere lønn. Imidlertid hadde de med IT-yrker en gjennomsnittsalder 41,2 år, mot 43,2 år for både akademiske yrker og høyskoleyrker i 2024.
Se full oversikt over gjennomsnittlig månedslønn og alder for IT-yrkene i tabell 2.
Mesteparten av veksten har skjedd i de store byene
I 4. kvartal 2024 var det 61 prosent av de med IT-yrker som jobbet i kommunene Oslo, Bergen, Trondheim eller Stavanger. Det tilsvarende tallet for alle sysselsatte var 33 prosent. Av økningen i antallet med IT-yrker, har 75 prosent av økningen skjedd i disse fire bykommunene, så andelen her har med andre ord økt.
Dette har sammenheng med at den største antallsøkningen har skjedd i næringen informasjon og kommunikasjon. Mange av bedriftene her har arbeidssted i de fire nevnte kommunene.
Tabell 3 viser antallet sysselsatte med IT-yrker i ulike kommuner basert på arbeidssted. Kun kommuner med minst 100 sysselsatte med IT-yrker er tatt med i tabellen.
